Singlene I

I

Jeg husker bekken, de grønne sivenes bevegelser, det kan ha vært lyssiv som skiller seg
fra gress ved sine frie blomster, jeg tenkte aldri at en reise i universet kunne starte sånn
men universet er ingen reise, det er et hav som drukner minner fra store avstander

II

Vi er de forsinkede, og selv om vi har språk risset i ryggsøylen
snur vi for å se i skylagene, i havene, i noens øyne etter evighet
fordi evighet er sett der

III

Og til slutt sitter vi ved et punkt som er mutert sa mange ganger at det er usynlig
vi tenner lys for dem som ikke er født, fordi vi ennå er et sted, et fordunklet sted
hvor vi ikke ser hverandre i noe lys, men gjør det eneste vi kan gjøre

De fortapte reisenes katalog 01

01

Vinteren kan slå langt inn i varen før dagene blir truende for fantasien
du finner meg for lett for Kairo og felukkaenes hvite seil, men oktober
stilner de etesiske vindene og viser en vakker enkelhet i det vonde

02

Det er byer under byer, land over land og øyer som bare er øyer
men Oksø fyr er en minaret, kanalen gjennom Bragdøya
er Autobahn Hamburg, Kasse): «faen, kjørte du av mot Kassel»

03

Navnet mitt er bare forståelig når det tenkes tilbake
reisene finnes der, men de er tristere enn før og dreper flere enn meg
når jeg flyr og drømmer om å fly, så langt at sjelen er eneste vei tilbake

04

Jeg ville forsvunnet alle stedene jeg kunne
en vietnamesisk landsby og bagetter med
pate, de franske koloniene er for de lærde

05

Hvis du dokumenterer hvem jeg var, er jeg det meste og minste bokene forventer
horisontenes forskjellighet: var jeg Amerika eller en reise til Armenia
det er ingenting du kan gjøre med diktene, uten a undersøke skriften du aldri fant

06

Jeg legger meg i sengen, men vet at batene venter der ute
jeg legger meg i sengen, men vet at reisene venter der ute
jeg legger meg i sengen, men ingen vet at jeg lengter der ute

07

Kunne jeg solgt alle bøkene mine pa gaten i New Dehli, ville jeg gjort det, for reisen og
skriften kommer ut av det rode hjørnet og slår meg ut, det eneste Jeg henter fra bokhyllen
er et palass jeg bor i om natten, reiser fra om natten, som dronningen av et imperium

08

Kontinenter skjæres ut av deg
de snakker om forflytninger, at de kan være
verbale og inderlige, tilmed på obdusentens benk

09

Det siste du sa om reisene, var at de ikke kunne fullføres, fordi jeg kom
fra en plantefamilie som åpner sine kroner som skipsleder: ballastjorden
fra skip bærer unike plantefrø og spres ut i hager, forbudt for de reisende

10

Det finnes noe hjemløst i en umulig reise, tyngre og giftigere enn overskuddet
av jern som gjør røtter toksiske i anaerob jord, det er sumpen og myra, Miami
og Bombay, det er oksygenet og kvelningen, sjelen og bitterheten

11

Madame Blavatsky, en halv terrier over hennes vonde kne: fire år med en rev rundt halsen
studerte jeg seilruter til Bysants, og kalte båten Marta fordi juni falt hardt over øyelokkene
sommeren vi seilte ut Vestergapet, og reven valgte havet, da den så bølgenes buer glimre

12

Får jeg reise som gutten jeg var, kan hukommelsen aldri være presis nok
tiden er en transparent slynge, men kommer tilbake som en bumerang
det nedarvede instinktet, det individuelle talentet, urtidens våpen

13

Når vi bryter en tradisjon, dras vi tilbake eller beveger vi oss frem
om kneleddet, hofteleddet og ankelleddet ble vridd 180°, ville jeg
sett retningen, tenkt retningen, men aldri kjent den

14

Jeg konserverer bokstaver i lag og arkiverer bøker i rekker
det jeg elsker ligger i Roma, hvor mausoleene står i et periodisk
system, jeg velger romantikken og legger meg ned med bokstavene

15

Du sover, jeg legger meg stille ved siden av deg og forfaller
jeg kunne vært Shelleys fantom: Roma er en grav som sover
bevisstheten i det antikke mausoleet når jeg legger meg ned